å Nationaltheatret atret i Oslo, men koser seg også med å spille på hjemmebane. - Det er ingen i teatermiljøet som har hørt solung. Så alle lurer jo på hva stedet er og hvor det ligger. Da jeg forteller at Flisa ligger kun to timer unna Oslo, får de jo helt bakoversveis, forteller John Emil. I vår spilte John Emil rolla som Pierrot i oppsetninga av “Don Juan”, med solungmål. Sjøl om forestillinga kk litt lunke kritikker, trakk Šere riksaviser fram John Emils talent og dialekt. Aftenposten var av disse, og stadfesta dialekta til Mjøsområdet. - Den uvitenheten får stå deres regning! Jeg er jo ikke så mye i media i utgangspunktet, heller ikke et kjent TV-tryne, og teatermessig så er jeg jo også ganske fersk. Men, jeg lover, da jeg går til grava veit Nationaltheatret hvor Flisa er!, ler han. Sjelden har vel stykker fra den franske klassisismen vært spilt med solungdialekt, og det er lov å håpe at det blir Šere roller på solungdialekt framover. - Jeg spør hver gang før leseprøver om de ønsker det på min dialekt eller en annen, men det må sjølsagt foretas vurderinger. Har jeg mulighet, bruker jeg solung. Da jeg spilte Løveungen i “Karsten og Petra” i ˆor, kjørte jeg på med full solung. Jeg hørte unga si “gætt’ri” etterpå. Løveungen er jo en folkehelt for unga, sier John Emil. John Emil er også komponist, låtskriver og vokalist i Skårbugde, og henter mye inspirasjon fra Finnskogen og historier derfra. Musikalsk har bandet stor bredde, fra visesang til rock og pønk. Navnet Skårbugde skyldes også lokal inspirasjon, han fant uttrykket i ei gammal bok med ord og uttrykk for Solør fra 1910. - Skårbugde betydde jo ljåblad på solung, og var mye brukt på slutten av 1800-tallet. I den boka er det mange ord som har gått i støv. John Emils fascinasjon for Finnskogen, mystikken, trollskapet og bygdedyret strekker seg også over i det litterære. Under Finnskogdagene plukka han med seg Åsta Holths fortellinger fra Finnskogen, og i ˆor leste han Britt Karin Larsens første Finnskogbok Det vokser et tre i Mostamägg. - Der var det mye nt og mye vondt. Slik er det vel for alle mennesker, men det er noe spesielt når det kommer i kontakt med naturen, forteller han. Dette møtet tar han med seg inn i sin egen låtskriverkunst i Skårbugde, som gir uttrykk i ksjonelle karakterer og historier fra det oppdikta Krakadalen. Den forestående skiva lar vente på seg litt til, da to av bandmedlemmene ble fedre i vinter, men for den utålmodige ligger det en EP ute på diverse strømmetjenester. « Jeg lover, da jeg går til grava veit Nationaltheatret hvor Flisa er! » JOHN EMIL JØRGENSRUD iSOLØR.no AUGUST 39
iSOLOR-no_magasinet_august-17
To see the actual publication please follow the link above