Dette var skognnene: «Lykkejegerne» som I dagens samfunn er det lett å tro at skognnene som bosatte seg på Finnskogen kom fordi de var drevet på ukt. Slik var det ikke. Skognnene livnærte seg primært på svedjebruk, og for å så svedjerug var det nødvendig først å brenne skogen før såing. I takt med befolkningsøkningen i Finland ble tilgangen på granskog stadig mindre, og derfor begynte skognnene å etablere seg videre sørvestover i barskogbeltet som strekker seg fra Sibir og inn på Østlandet i Norge. - Skognnene brukte opp skogen rundt seg. Det lønner seg å starte på et nytt område for å få gode avlinger. Når ressurstilgangen ble dårlig yttet de til et område med bedre ressurser, sier Birger Nesholen, som jobber i Norsk Skognsk Museum og har mer enn 40 års erfaring i temaet. Utvandringen startet på 1500-tallet, og den første bosetningen på norsk side av grensa er registrert på 1630-tallet. I nnemantallet fra 1686 var det registrert 1.250 nner i 40 kommuner. En del nner kom til senere, og disse igjen formerte seg. I dag er hundretusenvis av personer på Østlandet i nneslekt, og er du fra Solør er det store muligheter for at du har skognsk opprinnelse. - En kan sammenligne nneutvandringa litt med de som dro til Amerika. Det var ikke krig som gjorde at folk dro til Amerika. De som dro dit var lykkejegere som ønsket bedre forhold, sier Birger Nesholen. Da nnene slo seg ned på Finnskogen bodde det ingen der. De norske bøndene hadde slått seg ned langs Glomma for å drive tradisjonelt landbruk, og det var først på 1800-tallet at avvirkningen fra skogen satte fart. Inntill skogen ble attraktiv for skogeierne var det ingen forviklinger mellom de og nnene. - Å bruke allmenninger og skogen til svedjebruk var allment akseptert. Men etter hvert som det ble interesse for å eie skog ble det konikter mellom skognnene og skogeierne, sier Nesholen. Særlig på andre halvdel av 1800-tallet ble det en del giftemål mellom skognner og nordmenn, og folk Hundretusener av nordmenn har i dag skognsk opphav, men fra nnemanntallet i 1686 var det bare 1.250 registrerte skognner. Skog- nnene kom i jakten på ny skog. Bjørn-Martin Brandett brandett@isolor.no DERFOR KOM DE: Tilgang på ny skog for å drive svedjebruk var hovedå med å få en avling tar tre til re år, og nedbrent granskog gir best avling.« Når ressurstilgangen ble dårlig yttet de til et område med bedre ressuser. BIRGER NESHOLEN » 10 iSOLØR.no OKTOBER
iSolor.no_oktober-17
To see the actual publication please follow the link above